Femund Hytte, som det kaltes, var smeltehytte under Røros kobberverk fra 1739 til 1822. Det vokste fram et eget samfunn med flere hundre personer tilknytta smeltehytta. 

Det var på det meste 11 gårdsbruk og familier, med 80-90 personer fast bosatt sist på 1700-tallet. Det var egen skole for barna på “hytten”. Da Verket besluttet å legge ned Femund Hytte og flytte den til Drevsjø der det var mer skog ble mange av bygningene/gårdene tatt ned og flytta til Drevsjø og Røros. Gårdsnavn på Femundshytten ble brukt videre på Drevsjø.

Det ble gårdsdrift kombinert med fangst/jakt og fiske som ble den viktigste næringen for oppsitterne rundt Femund. Skogsarbeid var viktig for en del av mannfolkene, mens kona var hjemme og tok seg av 
unger og dyra på gården. Bærsanking og moseplukking var også viktige attåtnæringer ute i ødemarka der naturen satte premissene for overlevelsen.

I 1978 fikk de strøm på Femundshytta, før den tid måtte klær vaskes for hånd, maten syltes og hermetiseres på norgesglass. Det var stearinlys og petromakslampen som var lyskilden. Da vaskemaskinen og fryseren kom på gården letta det mye på arbeidsdagen for husmora.

Vei fram til gården ble det søkt om i 40 år før det endelig ble gitt tillatelse om bygging i 1996. Da veien sto ferdig i 1998 ble Femundshytten tilknytta omverdenen på en ny måte. Det var slutt på å måtte bruke Femund som framkomstvei året rundt, båt på sommeren, snøskuter på vinteren.
Mange lass har blitt frakta på Femund når byggeprosjekter skulle gjennomføres.

I juli 2010 ble Femundshytten med på UNESCOS verdensarvliste. Røros som verdensarvsted ble utvidet til også å gjelde Circumferensen. Dette var et område rundt Røros bergstad som Røros Kobberverk ble gitt av Kong Christian 4 for å sikre Verket tilgang til råstoff og arbeidskraft. Femund Hytte var en del av Røros Kobberverk og viser hvor viktig bygdene/folket og naturressursene rundt Røros var for å sikre driften av smeltehytta der.

Femund Hytte var ei lita smeltehytte på linje med flere mindre hytter Verket bygde ute i distriktene. Det var billigere/mindre arbeid å frakte endel av malmen ut i distriktene der skogen var og “grovsmelte” den der. Skulle alt kullet og trevirket blitt fraktet til Røros hadde det blitt mange ganger så mye lass som måtte kjøres med hest. 

Femund Hytte er unik blandt disse hyttene fordi den lå ute i ødemarka langt unna bosetting og veier, men med naturressursene som trengtes til smeltingen. Du kan ta del i dette eventyret. Ta kontakt med Femundshytten hvis du vil ha servering.